Arbeidsoppdrag 5 i forbindelse med ATEKO studiene mine, Oppgave tekst
Hva har jeg lært?
Hvordan ønsker jeg å formidle dette med smarthus inn mot elevene?
Dette og litt til kan du lese i min presentasjon.
mandag 14. desember 2015
tirsdag 8. desember 2015
Smarthus veien videre
Bruken og installeringen av smarthus øker, det sier bransjen og salget. Det at det øker er positivt og vil mest sannsynlig føre til enda mer økning. Det er klart at når naboen/kollegaen eller vennene har fått det så klart at da jeg skal ha det.
Tilgjengeligheten øker, og da øker nok etterspørselen tenker jeg.
Hvorfor har det ikke helt tatt av?
Støtte på en del montører i hospitering, og gjør det for så vidt inn i mellom i jobben min som lærer, og signalene mange montører gir er at bransjen er noe slapp med å selge dette inn. Heldigvis øker det og det er positivt synes jeg.
Er det litt slik enda at i første omgang blir kunden tilbudt den typisk tradisjonelle installasjonen imens dette med "smarthus" blir presentert i andre omgang?
Den yngre generasjon og for så vidt mange aktuelle husbyggere idag tenker jeg nesten stiller krav til å ha smarthus, forutsetter å kunne bruke telefonen/iPad som en slags fjernkontroll for å styre huset.
I tilfelle frykt for hva og av hvem?
Hva vil skje med teknologien fremover?
Dette med Internet Of Things som min studiekollega Tage jobber med synes jeg er spennende tanke.
Hva om stikkontakter, lysarmaturer, strømbrytere, jordfeilbrytere, ja alt av det "gamle" kjente av produkter i fremtiden blir levert med trådløs internetsender og styremekanism i form av rele mm?
Her begynner fantasien å rulle..
Bruker kan da via App kan sette opp sitt "smarthus", da tror jeg vi kan snakke om teknologi som kan ta helt av.
Sikringene kan for eksempel varsle om overbelastning/utkobling.
Bryterne kan styre alt mulig av ulike komponenter, stikkontakter, lys, vaskemaskiner, kaffetrakter etc.
Ovner linkes opp mot aktuell termostat/føler...
Hvor er begrensningen?
Denne typen styringer kan vi allerede få til!
JA, men teknologien blir gjort tilgjengelig til folk flest, og da kan vi snakke om å bli tatt i bruk.
Skal hvem som helst tukla med det elektriske anlegget?
Nei, absolutt ikke, det eventuelt ufaglærte skal holde på med er å mikse styringer/overvåkinger.
Tilgjengeligheten øker, og da øker nok etterspørselen tenker jeg.
Hvorfor har det ikke helt tatt av?
Støtte på en del montører i hospitering, og gjør det for så vidt inn i mellom i jobben min som lærer, og signalene mange montører gir er at bransjen er noe slapp med å selge dette inn. Heldigvis øker det og det er positivt synes jeg.
Er det litt slik enda at i første omgang blir kunden tilbudt den typisk tradisjonelle installasjonen imens dette med "smarthus" blir presentert i andre omgang?
Den yngre generasjon og for så vidt mange aktuelle husbyggere idag tenker jeg nesten stiller krav til å ha smarthus, forutsetter å kunne bruke telefonen/iPad som en slags fjernkontroll for å styre huset.
I tilfelle frykt for hva og av hvem?
Hva vil skje med teknologien fremover?
Dette med Internet Of Things som min studiekollega Tage jobber med synes jeg er spennende tanke.
Hva om stikkontakter, lysarmaturer, strømbrytere, jordfeilbrytere, ja alt av det "gamle" kjente av produkter i fremtiden blir levert med trådløs internetsender og styremekanism i form av rele mm?
Her begynner fantasien å rulle..
Bruker kan da via App kan sette opp sitt "smarthus", da tror jeg vi kan snakke om teknologi som kan ta helt av.
Sikringene kan for eksempel varsle om overbelastning/utkobling.
Bryterne kan styre alt mulig av ulike komponenter, stikkontakter, lys, vaskemaskiner, kaffetrakter etc.
Ovner linkes opp mot aktuell termostat/føler...
Hvor er begrensningen?
Denne typen styringer kan vi allerede få til!
JA, men teknologien blir gjort tilgjengelig til folk flest, og da kan vi snakke om å bli tatt i bruk.
Skal hvem som helst tukla med det elektriske anlegget?
Nei, absolutt ikke, det eventuelt ufaglærte skal holde på med er å mikse styringer/overvåkinger.
fredag 4. desember 2015
Styre et smarthus med telefon/ iPad
- et digitalt læringselement!
...sett i lys av D.D.R modellen til (Bjørndal og Lieberg, 1978), denne modell danner et godt grunnlag i planlegging/gjennomføring av undervisningsøkt. Modellen hjelper meg som lærer i å kvalitetssikre undervisningen, "passer på" at de ulike momenter som sammen gjør undervisningsøkten god kommer med.
Intro
Det beste argumentet, spør du meg, for å investere i smarthus er muligheten det gies for å styre ulike funksjoner med telefon, iPad eller annen dupeditt. Dette bl.a ville jeg se hvordan elever taklet.
Ingen av elevene hadde gjort dette tidligere.
Elevene
Et utvalg av elever i en vg2 elenergiklasse. Dette opplegget kom som et tilbud til elever som hadde ferdigstilt det ordinære arbeidet sitt.
Elevene hadde da mulighet i å velge å bli med på dette opplegget.
Et par av elevene hadde trekt kabler til smarthus i perioden ute i bedrift og dermed hadde en del av de litt erfaring og ihvertfall hørt ordet smarthus/knx mm. Andre igjen hadde bekjente med smarthus installasjoner i hjemmene.
Vurdering
Insatsen fra elevene var upåklagelig. De spurte om løsninger, plukket opp telefon fra lommene og rett inn i APP store, for så å trykke heivilt.
På spørsmål om de var klar for å lære mer om smarthus var det et samstemt: -JA det må vi!
Mål for økten:
Hva er det som kommuniserer med hva, da vi trykker på touch skjermene våres?
Hvordan konfigurere sånn at det virker?
Oppsett av App til slik teknisk bruk, er det kjekt?
Motivasjonsfaktor:
Bruke telefon i timen.
Se at telefon til hver enkelt elev faktisk kan brukes til annet en "snap"
Se lyset, alltid kjekt for oss elektrikere ;)
Arbeidsmåter
Elev bruker sin mobiltelefon for å styre smarthusmodell.
Eleven skal: installere Gira sin APP,
konfigurere Appen slik at den kommuniserer med modellen
funksjonsteste.
Lærer veileder, alternativ eleven ser på denne film:
Rammebetingelsene
I klasserommet har jeg laget en modell med Gira brytere, termostater, bevegelsesføler, markisemotor, En eldre modell av Homeserver som en kollega fant i hyllene kommer godt med for å få brukergrensesnittet tilpasset brukeren via Gira APP.
Siden jeg som lærer ikke får komme til det trådløse internettet til skolen har jeg laget meg et eget lokalt trådløst nett med en eldre ruter, denne hadde jeg liggende hjemme i kjelleren.
Med denne smarthusmodell kan vi enkelt sette opp et anlegg med lys, brytere, termostat og varme, dette har jeg laget i ETS5.
For at strukturen skal være brukendes i APP så må Homeserveren programmeres, her har Micro-Matic sin support vært veldig behjelpelig tusen takk :)
...sett i lys av D.D.R modellen til (Bjørndal og Lieberg, 1978), denne modell danner et godt grunnlag i planlegging/gjennomføring av undervisningsøkt. Modellen hjelper meg som lærer i å kvalitetssikre undervisningen, "passer på" at de ulike momenter som sammen gjør undervisningsøkten god kommer med.
Intro
Det beste argumentet, spør du meg, for å investere i smarthus er muligheten det gies for å styre ulike funksjoner med telefon, iPad eller annen dupeditt. Dette bl.a ville jeg se hvordan elever taklet.
Ingen av elevene hadde gjort dette tidligere.
Et utvalg av elever i en vg2 elenergiklasse. Dette opplegget kom som et tilbud til elever som hadde ferdigstilt det ordinære arbeidet sitt.
Elevene hadde da mulighet i å velge å bli med på dette opplegget.
Et par av elevene hadde trekt kabler til smarthus i perioden ute i bedrift og dermed hadde en del av de litt erfaring og ihvertfall hørt ordet smarthus/knx mm. Andre igjen hadde bekjente med smarthus installasjoner i hjemmene.
Vurdering
Insatsen fra elevene var upåklagelig. De spurte om løsninger, plukket opp telefon fra lommene og rett inn i APP store, for så å trykke heivilt.
På spørsmål om de var klar for å lære mer om smarthus var det et samstemt: -JA det må vi!
Mål for økten:
Hva er det som kommuniserer med hva, da vi trykker på touch skjermene våres?
Hvordan konfigurere sånn at det virker?
Oppsett av App til slik teknisk bruk, er det kjekt?
Motivasjonsfaktor:
Bruke telefon i timen.
Se at telefon til hver enkelt elev faktisk kan brukes til annet en "snap"
Se lyset, alltid kjekt for oss elektrikere ;)
Arbeidsmåter
Elev bruker sin mobiltelefon for å styre smarthusmodell.
Eleven skal: installere Gira sin APP,
konfigurere Appen slik at den kommuniserer med modellen
funksjonsteste.
Lærer veileder, alternativ eleven ser på denne film:
Rammebetingelsene
I klasserommet har jeg laget en modell med Gira brytere, termostater, bevegelsesføler, markisemotor, En eldre modell av Homeserver som en kollega fant i hyllene kommer godt med for å få brukergrensesnittet tilpasset brukeren via Gira APP.
Siden jeg som lærer ikke får komme til det trådløse internettet til skolen har jeg laget meg et eget lokalt trådløst nett med en eldre ruter, denne hadde jeg liggende hjemme i kjelleren.
Med denne smarthusmodell kan vi enkelt sette opp et anlegg med lys, brytere, termostat og varme, dette har jeg laget i ETS5.
For at strukturen skal være brukendes i APP så må Homeserveren programmeres, her har Micro-Matic sin support vært veldig behjelpelig tusen takk :)
tirsdag 1. desember 2015
Smarthus en kunnskapsbase
Dette innlegget vil jeg bygge opp som kunnskapsbase i og rundt mitt studie om smarthus og KNX. Her vil du bli linket videre til ulike innlegg om temaet her på bloggen, blogger til medstudenter og andre aktuelle nettsider.
Jeg tenker at dette innlegget vil mest kjennes igjen som innholdsfortegnelse.
Hvorfor dette?
Intro presentasjon
Litt historie
Hva er et smarthus?
Smarthus struktur
Programmering ETS
Dimming av lys, tradisjonell, DALI
Oppsett av mobil enhet, inn i skolen
Smarthus veien videre
Smarthus i skolen, en presentasjon
Jeg tenker at dette innlegget vil mest kjennes igjen som innholdsfortegnelse.
Hvorfor dette?
Intro presentasjon
Litt historie
Hva er et smarthus?
Smarthus struktur
Programmering ETS
Dimming av lys, tradisjonell, DALI
Oppsett av mobil enhet, inn i skolen
Smarthus veien videre
Smarthus i skolen, en presentasjon
fredag 27. november 2015
Programmering KNX
For å få komponentene eller "deltagerne" i et KNX anlegg til å kommunisere brukes et program som heter ETS 5.
Programmet lastes ned gratis, virker da med helt fint 3 deltakere.
Da har vi en ok start fordi, en bryter og en aktuator = 2 deltakere
I programmet lages strukturen på huset, rom, etasjer, fordelingstavle, trapp og gang etc.
Laster inn drivere eller hele produktkataloger fra leverandører.
Prinsippet er at hver leverandør har sin driver til sine deltakere, har jeg da en bryter fra GIRA så må jeg gå inn på Gira.no for å laste ned driveren til den bryteren.
Produktene "plasseres" i aktuelt rom.
KNX har ikke noen sentral "hjerne".
I programmet bestemmes det at bryter NN skal styre aktuator NN, bryter sender da beskjed til "sin" aktuator om AV eller PÅ. Flere brytere kan styre samme aktuator, populært for å lage en ALT AV knapp feks.3
ETS løser dette med "gruppeadresser" som på elektrikerspråk ofte kalles for "vrihylser".
Gruppeadressen linker bryterens "switch"kommando til aktuatorens "Out". Et navn på gruppeadresse er feks LYS AV PÅ.
I ETS kan vi gå inn å sjekke trafikken på bussen.
Strukturen i en KNX installasjon
Planlegging er et nøkkelord da elektrikeren skal begynne installasjonsarbeidet.
Installasjonen med KNX skiller seg ganske mye ut fra den tradisjonelle måten å installere brytere og lys.
Som skissen fra KNX viser så forsynes sensorer, dvs romfølere, lysbrytere, bevegelsessensorer og fotoceller kun med bus kabel og ikke med 230V.
Buskabel kan kobles som stjerne og splittes hvor det måtte passe, den kan derimot ikke kobles i ring.
Aktuatorene eller rele, (de som skal bli styrt) skal kobles opp mot bussen og 230V. Aktuatorene sitter montert i fordelingsskap eller som "pille" ute i tak- eller veggbokser.
For at lyset på feks kjøkken skal slås av eller på må det da være rør/ledning fra lampepunkt til der hvor aktuator for kjøkkenlyset er plassert.
Abonner på:
Innlegg (Atom)