Arbeidsoppdrag 5 i forbindelse med ATEKO studiene mine, Oppgave tekst
Hva har jeg lært?
Hvordan ønsker jeg å formidle dette med smarthus inn mot elevene?
Dette og litt til kan du lese i min presentasjon.
mandag 14. desember 2015
tirsdag 8. desember 2015
Smarthus veien videre
Bruken og installeringen av smarthus øker, det sier bransjen og salget. Det at det øker er positivt og vil mest sannsynlig føre til enda mer økning. Det er klart at når naboen/kollegaen eller vennene har fått det så klart at da jeg skal ha det.
Tilgjengeligheten øker, og da øker nok etterspørselen tenker jeg.
Hvorfor har det ikke helt tatt av?
Støtte på en del montører i hospitering, og gjør det for så vidt inn i mellom i jobben min som lærer, og signalene mange montører gir er at bransjen er noe slapp med å selge dette inn. Heldigvis øker det og det er positivt synes jeg.
Er det litt slik enda at i første omgang blir kunden tilbudt den typisk tradisjonelle installasjonen imens dette med "smarthus" blir presentert i andre omgang?
Den yngre generasjon og for så vidt mange aktuelle husbyggere idag tenker jeg nesten stiller krav til å ha smarthus, forutsetter å kunne bruke telefonen/iPad som en slags fjernkontroll for å styre huset.
I tilfelle frykt for hva og av hvem?
Hva vil skje med teknologien fremover?
Dette med Internet Of Things som min studiekollega Tage jobber med synes jeg er spennende tanke.
Hva om stikkontakter, lysarmaturer, strømbrytere, jordfeilbrytere, ja alt av det "gamle" kjente av produkter i fremtiden blir levert med trådløs internetsender og styremekanism i form av rele mm?
Her begynner fantasien å rulle..
Bruker kan da via App kan sette opp sitt "smarthus", da tror jeg vi kan snakke om teknologi som kan ta helt av.
Sikringene kan for eksempel varsle om overbelastning/utkobling.
Bryterne kan styre alt mulig av ulike komponenter, stikkontakter, lys, vaskemaskiner, kaffetrakter etc.
Ovner linkes opp mot aktuell termostat/føler...
Hvor er begrensningen?
Denne typen styringer kan vi allerede få til!
JA, men teknologien blir gjort tilgjengelig til folk flest, og da kan vi snakke om å bli tatt i bruk.
Skal hvem som helst tukla med det elektriske anlegget?
Nei, absolutt ikke, det eventuelt ufaglærte skal holde på med er å mikse styringer/overvåkinger.
Tilgjengeligheten øker, og da øker nok etterspørselen tenker jeg.
Hvorfor har det ikke helt tatt av?
Støtte på en del montører i hospitering, og gjør det for så vidt inn i mellom i jobben min som lærer, og signalene mange montører gir er at bransjen er noe slapp med å selge dette inn. Heldigvis øker det og det er positivt synes jeg.
Er det litt slik enda at i første omgang blir kunden tilbudt den typisk tradisjonelle installasjonen imens dette med "smarthus" blir presentert i andre omgang?
Den yngre generasjon og for så vidt mange aktuelle husbyggere idag tenker jeg nesten stiller krav til å ha smarthus, forutsetter å kunne bruke telefonen/iPad som en slags fjernkontroll for å styre huset.
I tilfelle frykt for hva og av hvem?
Hva vil skje med teknologien fremover?
Dette med Internet Of Things som min studiekollega Tage jobber med synes jeg er spennende tanke.
Hva om stikkontakter, lysarmaturer, strømbrytere, jordfeilbrytere, ja alt av det "gamle" kjente av produkter i fremtiden blir levert med trådløs internetsender og styremekanism i form av rele mm?
Her begynner fantasien å rulle..
Bruker kan da via App kan sette opp sitt "smarthus", da tror jeg vi kan snakke om teknologi som kan ta helt av.
Sikringene kan for eksempel varsle om overbelastning/utkobling.
Bryterne kan styre alt mulig av ulike komponenter, stikkontakter, lys, vaskemaskiner, kaffetrakter etc.
Ovner linkes opp mot aktuell termostat/føler...
Hvor er begrensningen?
Denne typen styringer kan vi allerede få til!
JA, men teknologien blir gjort tilgjengelig til folk flest, og da kan vi snakke om å bli tatt i bruk.
Skal hvem som helst tukla med det elektriske anlegget?
Nei, absolutt ikke, det eventuelt ufaglærte skal holde på med er å mikse styringer/overvåkinger.
fredag 4. desember 2015
Styre et smarthus med telefon/ iPad
- et digitalt læringselement!
...sett i lys av D.D.R modellen til (Bjørndal og Lieberg, 1978), denne modell danner et godt grunnlag i planlegging/gjennomføring av undervisningsøkt. Modellen hjelper meg som lærer i å kvalitetssikre undervisningen, "passer på" at de ulike momenter som sammen gjør undervisningsøkten god kommer med.
Intro
Det beste argumentet, spør du meg, for å investere i smarthus er muligheten det gies for å styre ulike funksjoner med telefon, iPad eller annen dupeditt. Dette bl.a ville jeg se hvordan elever taklet.
Ingen av elevene hadde gjort dette tidligere.
Elevene
Et utvalg av elever i en vg2 elenergiklasse. Dette opplegget kom som et tilbud til elever som hadde ferdigstilt det ordinære arbeidet sitt.
Elevene hadde da mulighet i å velge å bli med på dette opplegget.
Et par av elevene hadde trekt kabler til smarthus i perioden ute i bedrift og dermed hadde en del av de litt erfaring og ihvertfall hørt ordet smarthus/knx mm. Andre igjen hadde bekjente med smarthus installasjoner i hjemmene.
Vurdering
Insatsen fra elevene var upåklagelig. De spurte om løsninger, plukket opp telefon fra lommene og rett inn i APP store, for så å trykke heivilt.
På spørsmål om de var klar for å lære mer om smarthus var det et samstemt: -JA det må vi!
Mål for økten:
Hva er det som kommuniserer med hva, da vi trykker på touch skjermene våres?
Hvordan konfigurere sånn at det virker?
Oppsett av App til slik teknisk bruk, er det kjekt?
Motivasjonsfaktor:
Bruke telefon i timen.
Se at telefon til hver enkelt elev faktisk kan brukes til annet en "snap"
Se lyset, alltid kjekt for oss elektrikere ;)
Arbeidsmåter
Elev bruker sin mobiltelefon for å styre smarthusmodell.
Eleven skal: installere Gira sin APP,
konfigurere Appen slik at den kommuniserer med modellen
funksjonsteste.
Lærer veileder, alternativ eleven ser på denne film:
Rammebetingelsene
I klasserommet har jeg laget en modell med Gira brytere, termostater, bevegelsesføler, markisemotor, En eldre modell av Homeserver som en kollega fant i hyllene kommer godt med for å få brukergrensesnittet tilpasset brukeren via Gira APP.
Siden jeg som lærer ikke får komme til det trådløse internettet til skolen har jeg laget meg et eget lokalt trådløst nett med en eldre ruter, denne hadde jeg liggende hjemme i kjelleren.
Med denne smarthusmodell kan vi enkelt sette opp et anlegg med lys, brytere, termostat og varme, dette har jeg laget i ETS5.
For at strukturen skal være brukendes i APP så må Homeserveren programmeres, her har Micro-Matic sin support vært veldig behjelpelig tusen takk :)
...sett i lys av D.D.R modellen til (Bjørndal og Lieberg, 1978), denne modell danner et godt grunnlag i planlegging/gjennomføring av undervisningsøkt. Modellen hjelper meg som lærer i å kvalitetssikre undervisningen, "passer på" at de ulike momenter som sammen gjør undervisningsøkten god kommer med.
Intro
Det beste argumentet, spør du meg, for å investere i smarthus er muligheten det gies for å styre ulike funksjoner med telefon, iPad eller annen dupeditt. Dette bl.a ville jeg se hvordan elever taklet.
Ingen av elevene hadde gjort dette tidligere.
Et utvalg av elever i en vg2 elenergiklasse. Dette opplegget kom som et tilbud til elever som hadde ferdigstilt det ordinære arbeidet sitt.
Elevene hadde da mulighet i å velge å bli med på dette opplegget.
Et par av elevene hadde trekt kabler til smarthus i perioden ute i bedrift og dermed hadde en del av de litt erfaring og ihvertfall hørt ordet smarthus/knx mm. Andre igjen hadde bekjente med smarthus installasjoner i hjemmene.
Vurdering
Insatsen fra elevene var upåklagelig. De spurte om løsninger, plukket opp telefon fra lommene og rett inn i APP store, for så å trykke heivilt.
På spørsmål om de var klar for å lære mer om smarthus var det et samstemt: -JA det må vi!
Mål for økten:
Hva er det som kommuniserer med hva, da vi trykker på touch skjermene våres?
Hvordan konfigurere sånn at det virker?
Oppsett av App til slik teknisk bruk, er det kjekt?
Motivasjonsfaktor:
Bruke telefon i timen.
Se at telefon til hver enkelt elev faktisk kan brukes til annet en "snap"
Se lyset, alltid kjekt for oss elektrikere ;)
Arbeidsmåter
Elev bruker sin mobiltelefon for å styre smarthusmodell.
Eleven skal: installere Gira sin APP,
konfigurere Appen slik at den kommuniserer med modellen
funksjonsteste.
Lærer veileder, alternativ eleven ser på denne film:
Rammebetingelsene
I klasserommet har jeg laget en modell med Gira brytere, termostater, bevegelsesføler, markisemotor, En eldre modell av Homeserver som en kollega fant i hyllene kommer godt med for å få brukergrensesnittet tilpasset brukeren via Gira APP.
Siden jeg som lærer ikke får komme til det trådløse internettet til skolen har jeg laget meg et eget lokalt trådløst nett med en eldre ruter, denne hadde jeg liggende hjemme i kjelleren.
Med denne smarthusmodell kan vi enkelt sette opp et anlegg med lys, brytere, termostat og varme, dette har jeg laget i ETS5.
For at strukturen skal være brukendes i APP så må Homeserveren programmeres, her har Micro-Matic sin support vært veldig behjelpelig tusen takk :)
tirsdag 1. desember 2015
Smarthus en kunnskapsbase
Dette innlegget vil jeg bygge opp som kunnskapsbase i og rundt mitt studie om smarthus og KNX. Her vil du bli linket videre til ulike innlegg om temaet her på bloggen, blogger til medstudenter og andre aktuelle nettsider.
Jeg tenker at dette innlegget vil mest kjennes igjen som innholdsfortegnelse.
Hvorfor dette?
Intro presentasjon
Litt historie
Hva er et smarthus?
Smarthus struktur
Programmering ETS
Dimming av lys, tradisjonell, DALI
Oppsett av mobil enhet, inn i skolen
Smarthus veien videre
Smarthus i skolen, en presentasjon
Jeg tenker at dette innlegget vil mest kjennes igjen som innholdsfortegnelse.
Hvorfor dette?
Intro presentasjon
Litt historie
Hva er et smarthus?
Smarthus struktur
Programmering ETS
Dimming av lys, tradisjonell, DALI
Oppsett av mobil enhet, inn i skolen
Smarthus veien videre
Smarthus i skolen, en presentasjon
fredag 27. november 2015
Programmering KNX
For å få komponentene eller "deltagerne" i et KNX anlegg til å kommunisere brukes et program som heter ETS 5.
Programmet lastes ned gratis, virker da med helt fint 3 deltakere.
Da har vi en ok start fordi, en bryter og en aktuator = 2 deltakere
I programmet lages strukturen på huset, rom, etasjer, fordelingstavle, trapp og gang etc.
Laster inn drivere eller hele produktkataloger fra leverandører.
Prinsippet er at hver leverandør har sin driver til sine deltakere, har jeg da en bryter fra GIRA så må jeg gå inn på Gira.no for å laste ned driveren til den bryteren.
Produktene "plasseres" i aktuelt rom.
KNX har ikke noen sentral "hjerne".
I programmet bestemmes det at bryter NN skal styre aktuator NN, bryter sender da beskjed til "sin" aktuator om AV eller PÅ. Flere brytere kan styre samme aktuator, populært for å lage en ALT AV knapp feks.3
ETS løser dette med "gruppeadresser" som på elektrikerspråk ofte kalles for "vrihylser".
Gruppeadressen linker bryterens "switch"kommando til aktuatorens "Out". Et navn på gruppeadresse er feks LYS AV PÅ.
I ETS kan vi gå inn å sjekke trafikken på bussen.
Strukturen i en KNX installasjon
Planlegging er et nøkkelord da elektrikeren skal begynne installasjonsarbeidet.
Installasjonen med KNX skiller seg ganske mye ut fra den tradisjonelle måten å installere brytere og lys.
Som skissen fra KNX viser så forsynes sensorer, dvs romfølere, lysbrytere, bevegelsessensorer og fotoceller kun med bus kabel og ikke med 230V.
Buskabel kan kobles som stjerne og splittes hvor det måtte passe, den kan derimot ikke kobles i ring.
Aktuatorene eller rele, (de som skal bli styrt) skal kobles opp mot bussen og 230V. Aktuatorene sitter montert i fordelingsskap eller som "pille" ute i tak- eller veggbokser.
For at lyset på feks kjøkken skal slås av eller på må det da være rør/ledning fra lampepunkt til der hvor aktuator for kjøkkenlyset er plassert.
Smarthus med KNX
Hva er et smarthus?
Et smarthus er en bolig der det er installert tekniske løsninger som kan styre hvordan lys, varme og andre elektroniske apparater i huset skal fungere. Systemene kan som regel styres med fjernkontroll, et kontrollpanel eller brytere på veggen. I de fleste tilfeller er det også mulig å styre systemene via mobiltelefon eller internett.
Ulike typer smarthus
Det finnes en rekke ulike "smarthus"leverandører på markedet. Bl.a:
eNet, XComfort, smarthouse, smartly, disse systemene er mer eller mindre "lukket" dvs de kommuniserer kun med sine egne komponenter, altså velger du feks Xcomfort så kan du ikke uten videre få kommunikasjon med eNet.
Hva er KNX?
KNX er en felles åpen standard for å kommunisere med ulike fabrikanters lysbrytere, dimmere, releer, markise automatikk mm.
Det betyr at når en fabrikant har en komponent som er KNX godkjent så kan den komponenten kommunisere med annen leverandør sine KNX godkjente komponenter.
Et smarthus er en bolig der det er installert tekniske løsninger som kan styre hvordan lys, varme og andre elektroniske apparater i huset skal fungere. Systemene kan som regel styres med fjernkontroll, et kontrollpanel eller brytere på veggen. I de fleste tilfeller er det også mulig å styre systemene via mobiltelefon eller internett.
Ulike typer smarthus
Det finnes en rekke ulike "smarthus"leverandører på markedet. Bl.a:
eNet, XComfort, smarthouse, smartly, disse systemene er mer eller mindre "lukket" dvs de kommuniserer kun med sine egne komponenter, altså velger du feks Xcomfort så kan du ikke uten videre få kommunikasjon med eNet.
Hva er KNX?
KNX er en felles åpen standard for å kommunisere med ulike fabrikanters lysbrytere, dimmere, releer, markise automatikk mm.
Det betyr at når en fabrikant har en komponent som er KNX godkjent så kan den komponenten kommunisere med annen leverandør sine KNX godkjente komponenter.
fredag 13. november 2015
DALI lysstyring
Hovedprinsippet til DALI er at "Dimmer" sitter i hver enkelt armatur. Hver lampe har direkte spenningstilførsel (230V) samt 2 ledninger til DALI bussen.
Teknisk info om DALI, her finner vi at per subnet kan det tilkobles 64 lamper, maks 300m kabling, krav til kabel og tverrsnitt: standard kabel min 1,5 mm.
Teknisk info om DALI, her finner vi at per subnet kan det tilkobles 64 lamper, maks 300m kabling, krav til kabel og tverrsnitt: standard kabel min 1,5 mm.
Logg 2 Beltek
Fortsette med KNX der vi slapp sist.
Gjennomgang av dimmere i knx verden med fokus på DALI.
Programmere DALI styringer.
Avgårde til byggeplass for å sette anlegg i drift.
Logg 1 Bergen elteknikk
Gjort: Programmering av oppgave.,
Lært: Gjennomgang av KNX og ETS
Undervisning i hvordan konkret programmere enkelte Schneider komponenter.
lørdag 7. november 2015
Logg 6 november
Seminar elektrofag
Session 1 Normen og forskriften historisk perspektiv med Harald Aasen.
Hvordan NEK400:2014 er bygget opp og hvorfor vi har særnorske krav.
Etterstreber felles normer for hele Europa, problemer oppstår feks ved: hva menes med isolert vegg i søreuropa?
-25mm rupanel og et lag gips!
I Norge 250mm med glava!
Klart ledninger som ligger i 250mm tjukk glava sliter betraktelig mer med å bli kvitt varmen sammenlignet med de søreuropeiske.
En annen vesentlig faktor som skiller oss fra resten av Europa, inkludert Danmark og Sverige, er graden av den energien som er elektrisk.
Av det totale energiforbruket regner danskene med at ca 20% er elektrisk, vi i Norge regner med at 80% av våres energiforbruk er elektrisk. Det betyr at våres elektriske anlegg er i langt større grad tøffere belastet.
Klart vi har et behov av smarthus for å styre bruken og ha en effektiv styring av anleggene, untertegnede sin kommentar...
Aasen poengterer at normen er skrevet av ingeniører og for ingeniører...
Session 2 omhandlet tavlenormen ved Onar Nilsen, OKEL Bergen.
For at en tavle (sikringsskap) skal være godkjent idag må den være bygget ihht NEK439.
Session 1 Normen og forskriften historisk perspektiv med Harald Aasen.
Hvordan NEK400:2014 er bygget opp og hvorfor vi har særnorske krav.
Etterstreber felles normer for hele Europa, problemer oppstår feks ved: hva menes med isolert vegg i søreuropa?
-25mm rupanel og et lag gips!
I Norge 250mm med glava!
Klart ledninger som ligger i 250mm tjukk glava sliter betraktelig mer med å bli kvitt varmen sammenlignet med de søreuropeiske.
En annen vesentlig faktor som skiller oss fra resten av Europa, inkludert Danmark og Sverige, er graden av den energien som er elektrisk.
Av det totale energiforbruket regner danskene med at ca 20% er elektrisk, vi i Norge regner med at 80% av våres energiforbruk er elektrisk. Det betyr at våres elektriske anlegg er i langt større grad tøffere belastet.
Klart vi har et behov av smarthus for å styre bruken og ha en effektiv styring av anleggene, untertegnede sin kommentar...
Aasen poengterer at normen er skrevet av ingeniører og for ingeniører...
Session 2 omhandlet tavlenormen ved Onar Nilsen, OKEL Bergen.
For at en tavle (sikringsskap) skal være godkjent idag må den være bygget ihht NEK439.
tirsdag 13. oktober 2015
Hypertekst en øvelse
Været der du er viktig. Sjekk alltid yr, storm eller sammenlign værmeldinger på pent, før du går på fjellet eller reiser ut i båten.
Jan mener at hypertekst gir en ny dimensjon av tekst.
Å bruke hypertekst i klasserommet til Odd
Hyperteksten kan nivådeles som Tage skriver om.
Morten synes det er greit å velge hva en skal lese
Jan mener at hypertekst gir en ny dimensjon av tekst.
Å bruke hypertekst i klasserommet til Odd
Hyperteksten kan nivådeles som Tage skriver om.
Morten synes det er greit å velge hva en skal lese
onsdag 7. oktober 2015
Logg 7 oktober
Gjort
En del reising og avklaringer rundt ulike problemstillinger. Jobbet videre med ETS og
Lært
En del nye triks i oppsettet med Homeserver og ETS som skal prøves ut :)
Lurt
Ble ikke bilder idag heller...
Får ta det en annen gang.
En del reising og avklaringer rundt ulike problemstillinger. Jobbet videre med ETS og
Lært
En del nye triks i oppsettet med Homeserver og ETS som skal prøves ut :)
Lurt
Ble ikke bilder idag heller...
Får ta det en annen gang.
tirsdag 6. oktober 2015
Logg 6 oktober
Gjort.
Møter opp med montør hos Dataelektriske.
Det er sluttspurten med bossuget til BiR, ikke akkurat "smarthus" men mer enn nok av teknologi i form av LONbus, pneumatikk.
For å ivareta "smarthus" fokus så fikk jeg ta del av montørens programmeringer av diverse anlegg.
Møtte på en gammel elev, kjekt å se at det går bra for de siden utgangspunktet med lærer...
Lært.
En god del om virkemåten til bossug anlegget i Bergen.
Ny struktur i oppsett i ETS.
Lært en del om oppsett til Homeserver.
Lurt.
Å ta bilder og/eller film hadde sikkert vært på sin plass, tar med iPad i morgen ;)
Møter opp med montør hos Dataelektriske.
Det er sluttspurten med bossuget til BiR, ikke akkurat "smarthus" men mer enn nok av teknologi i form av LONbus, pneumatikk.
For å ivareta "smarthus" fokus så fikk jeg ta del av montørens programmeringer av diverse anlegg.
Møtte på en gammel elev, kjekt å se at det går bra for de siden utgangspunktet med lærer...
Lært.
En god del om virkemåten til bossug anlegget i Bergen.
Ny struktur i oppsett i ETS.
Lært en del om oppsett til Homeserver.
Lurt.
Å ta bilder og/eller film hadde sikkert vært på sin plass, tar med iPad i morgen ;)
onsdag 30. september 2015
Hospitering 3
I dag fikk jeg en avtale med DataElektriske de holder på med mye rart av teknologi, bl.a knx mm.
Tenker at å kombinere med 2 bedrifter vil øke bredden i kartleggingen.
Tenker at å kombinere med 2 bedrifter vil øke bredden i kartleggingen.
onsdag 23. september 2015
fredag 18. september 2015
onsdag 9. september 2015
Mitt IKT "skrivebord"
Oppgaven ble gitt i løpet av samlingen 1 og 2 september. Her kommer mitt skrivebord digitalisert :)
Som dere ser så er det mye å ta tak i.
Oppgave 1: Ved studiestart skal studentene beskrive eget ståsted når det gjelder bruk av teknologi i eget arbeid.
Jeg ønsker å dele inn bruken av teknologi i eget arbeid, som lærer, i ulike bolker:
1. Hva type teknologi bruker jeg for å nærme meg arbeidsplassen til elektrikeren?
Elektrikeren har behov for å lage tegninger, koblingsskjema.
Har for det meste brukt meg av PC Schematic for å lage meg tegninger og skjemaer, det har viset seg at funker ålreit og er gratis. Kanskje litt tungt å lære seg. Noen av fordelene er at man kan lage seg et eget bibliotek av symboler.
Bransjen har laget seg sjekklister til hjelp ved dokumentasjonsarbeidet, 5 sikre, det er vanlige pdf filer som kan skrives/krysses av på og mulige å lagre.
For å konfigurere alarmsentraler så bruker vi fabrikantens egne software der det er behov, for eks Dload til innbruddsalarm og ACCO til adgangskontroll.
Vi bruker Siemens sin LOGO multifunksjonrele, det er et godt alternativ til "PLS" for elektrikere slik jeg ser det.
For å beregne varmekabel er Nexans NexCalc litt morsom å bruke, tilsvarende har Glamox, OptiWin, for å gjøre lys beregninger og enkelt simulere lys i et rom.
Jeg er så klart spesielt glad i "smarthus" og der er KNX og ETS5 det klart beste og tryggaste valget. For å kommunisere med mobile enheter opp mot smarthus er Gira sin Homeserver og Gira APP et bra alternativ.
Elevene skriver logg i opplærings kontorets system som heter praksisloggen, den kan de laste ned som APP på telefonen.
2. For å ivareta lærerollen med administrative krav så bruker vi Its learning, Skolearena. Officepakken kommer godt med.
Som lagring og smaskriving bruker vi googledisk.
Blogg redigert
Da har jeg endelig fått til noen linker. Viset seg å gå fryktelig tregt med Windows 8. Med mac så fikk jeg bedre respons.
Da skal jeg se på "skrivebordet" mitt, kanskje det plutselig dykker opp...
Da skal jeg se på "skrivebordet" mitt, kanskje det plutselig dykker opp...
tirsdag 1. september 2015
010915 ATEKO Dag 1
Refleksjonsnotat fra dag 1 ATEKO ved HiOA
Gjort :
Dialog.
Blogg opprettet, publisert på nett.
Lært :
Simulering med hjelp av Lego mindstorms.
Oppsett av blogg, valg av utseende og struktur på blogg.
Lurt:
Tenk gjennom ønsket struktur på blogg mm før jeg skriver.
Abonner på:
Innlegg (Atom)