fredag 27. november 2015

Programmering KNX

For å få komponentene eller "deltagerne" i et KNX anlegg til å kommunisere brukes et program som heter ETS 5. 
Programmet lastes ned gratis, virker da med helt fint 3 deltakere.
Da har vi en ok start fordi, en bryter og en aktuator = 2 deltakere

I programmet lages strukturen på huset, rom, etasjer, fordelingstavle, trapp og gang etc.
Laster inn drivere eller hele produktkataloger fra leverandører.
Prinsippet er at hver leverandør har sin driver til sine deltakere, har jeg da en bryter fra GIRA så må jeg gå inn på Gira.no for å laste ned driveren til den bryteren.

Produktene "plasseres" i aktuelt rom.

KNX har ikke noen sentral "hjerne". 
I programmet bestemmes det at bryter NN skal styre aktuator NN, bryter sender da beskjed til "sin" aktuator om AV eller PÅ. Flere brytere kan styre samme aktuator, populært for å lage en ALT AV knapp feks.3
ETS løser dette med "gruppeadresser" som på elektrikerspråk ofte kalles for "vrihylser".
Gruppeadressen linker bryterens "switch"kommando til aktuatorens "Out". Et navn på gruppeadresse er feks LYS AV PÅ.

I ETS kan vi gå inn å sjekke trafikken på bussen.




Strukturen i en KNX installasjon




Planlegging er et nøkkelord da elektrikeren skal begynne installasjonsarbeidet.
Installasjonen med KNX skiller seg ganske mye ut fra den tradisjonelle måten å installere brytere og lys.

Som skissen fra KNX viser så forsynes sensorer, dvs romfølere, lysbrytere, bevegelsessensorer og fotoceller kun med bus kabel og ikke med 230V.

Buskabel kan kobles som stjerne og splittes hvor det måtte passe, den kan derimot ikke kobles i ring.

Aktuatorene eller rele, (de som skal bli styrt) skal kobles opp mot bussen og 230V. Aktuatorene sitter montert i fordelingsskap eller som "pille" ute i tak- eller veggbokser.

For at lyset på feks kjøkken skal slås av eller på må det da være rør/ledning fra lampepunkt til der hvor aktuator for kjøkkenlyset er plassert.





Smarthus med KNX

Hva er et smarthus?
Et smarthus er en bolig der det er installert tekniske løsninger som kan styre hvordan lys, varme og andre elektroniske apparater i huset skal fungere. Systemene kan som regel styres med fjernkontroll, et kontrollpanel eller brytere på veggen. I de fleste tilfeller er det også mulig å styre systemene via mobiltelefon eller internett. 

Ulike typer smarthus
Det finnes en rekke ulike "smarthus"leverandører på markedet. Bl.a:
eNet, XComfort, smarthouse, smartly, disse systemene er mer eller mindre "lukket" dvs de kommuniserer kun med sine egne komponenter, altså velger du feks Xcomfort så kan du ikke uten videre få kommunikasjon med eNet.

Hva er  KNX?
KNX er en felles åpen standard for å kommunisere med ulike fabrikanters lysbrytere, dimmere, releer, markise automatikk mm.
Det betyr at når en fabrikant har en komponent som er KNX godkjent så kan den komponenten kommunisere med annen leverandør sine KNX godkjente komponenter.









fredag 13. november 2015

DALI lysstyring

Hovedprinsippet til DALI er at "Dimmer" sitter i hver enkelt armatur. Hver lampe har direkte spenningstilførsel (230V) samt 2 ledninger til DALI bussen.
Teknisk info om DALI, her finner vi at per subnet kan det tilkobles 64 lamper, maks 300m kabling, krav til kabel og tverrsnitt: standard kabel min 1,5 mm.

Logg 4 Beltek


sette idrift lysanlegg DALI.
Testkjøre varmesløyfer.

Logg 3 Beltek


Sette i drift lysanlegg, DALI.

Logg 2 Beltek


Fortsette med KNX der vi slapp sist.

Gjennomgang av dimmere i knx verden med fokus på DALI.

Programmere DALI styringer.

Avgårde til byggeplass for å sette anlegg i drift.

Logg 1 Bergen elteknikk



Gjort: Programmering av oppgave.,
Lært: Gjennomgang av KNX og ETS
Undervisning i hvordan konkret programmere enkelte Schneider komponenter.

 

lørdag 7. november 2015

Logg 6 november

Seminar elektrofag

Session 1 Normen og forskriften historisk perspektiv med Harald Aasen.
Hvordan NEK400:2014 er bygget opp og hvorfor vi har særnorske krav.
Etterstreber felles normer for hele Europa, problemer oppstår feks ved: hva menes med isolert vegg i søreuropa?
-25mm rupanel og et lag gips!
I Norge 250mm med glava!
Klart ledninger som ligger i 250mm tjukk glava sliter betraktelig mer med å bli kvitt varmen sammenlignet med de søreuropeiske.
En annen vesentlig faktor som skiller oss fra resten av Europa, inkludert Danmark og Sverige, er graden av den energien som er elektrisk.
Av det totale energiforbruket regner danskene med at ca 20% er elektrisk, vi i Norge regner med at 80% av våres energiforbruk er elektrisk. Det betyr at våres elektriske anlegg er i langt større grad tøffere belastet.

Klart vi har et behov av smarthus for å styre bruken og ha en effektiv styring av anleggene, untertegnede sin kommentar...

Aasen poengterer at normen er skrevet av ingeniører og for ingeniører...


Session 2 omhandlet tavlenormen ved Onar Nilsen, OKEL Bergen.
For at en tavle (sikringsskap) skal være godkjent idag må den være bygget ihht NEK439.